Fra marint restråstoff til smart fôr: Slik vil Norge løfte norskandelen i laksefôret

AI for Norsk Havbruk: Bærekraftig Oppdrett••By 3L3C

Norskandelen i laksefôret skal kraftig opp. Se hvordan marint restråstoff, dyreplankton og AI kan gi mer bærekraftig, robust og lønnsomt oppdrett fram mot 2034.

norskandelen i laksefôrmarint restråstoffAI i havbrukbærekraftig oppdrettfiskefôrakvakultur teknologi
Share:

Featured image for Fra marint restråstoff til smart fôr: Slik vil Norge løfte norskandelen i laksefôret

Innledning: Laksefôr, beredskap og bærekraft i 2026–2034

Norsk havbruk står foran et veivalg. Samtidig som verden etterspør mer sunn sjømat, øker presset på fôrråvarene som gjør det mulig å produsere laks i stor skala. I dag er rundt 90 prosent av råvarene i laksefôret importert, og mye av det er vegetabilske ingredienser langt unna laksens naturlige kosthold.

Nå har Forskningsrådet lagt frem rapporten «På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep i 2026», med et tydelig mål: Innen 2034 skal 25 prosent av råvarene i fôr til oppdrettsfisk være norskprodusert. Dette handler ikke bare om råvarer – det handler om beredskap, verdiskaping langs kysten og troverdig bærekraft.

I denne artikkelen ser vi på hva dette innebærer for oppdrettsnæringen, hvordan marint restråstoff og nye marine råvarer kan bli en gullgruve for norsk havbruk, og – ikke minst – hvordan AI og data kan gjøre ambisjonene om mer norsk og mer bærekraftig laksefôr både lønnsomme og gjennomførbare.

Denne artikkelen er en del av serien «AI for Norsk Havbruk: Bærekraftig Oppdrett», der vi utforsker hvordan kunstig intelligens kan styrke helsemonitorering, fôroptimalisering og miljøovervåking i norsk akvakultur.

Hvorfor øke norskandelen i laksefôret?

Risiko, beredskap og konkurransekraft

At 9 av 10 fôringredienser er importert, gjør næringen sårbar:

  • Geopolitisk risiko: Handelskonflikter, krig og logistikkproblemer kan raskt påvirke pris og tilgjengelighet på soya, hvete, mais og andre importerte råvarer.
  • Klimarisiko: Ekstremvær og klimaendringer kan påvirke avlinger globalt – og dermed fôrprisene.
  • Omdømmerisiko: Forbrukere, myndigheter og kunder forventer stadig tydeligere dokumentasjon på bærekraft, klimaavtrykk og ansvarlig ressursbruk.

En høyere norskandel gjør fôrkjeden mer robust, samtidig som større verdiskaping blir igjen i Norge – i form av nye fabrikker, arbeidsplasser og teknologiutvikling langs kysten.

Laksens kosthold – tilbake til havet

Overgangen til hovedsakelig plantebasert fôr har vært avgjørende for veksten i norsk lakseproduksjon, men har også utfordringer:

  • Laksen får et kosthold som er fjernet fra det naturlige, med lite marint innhold.
  • Balansen mellom fettsyrer, aminosyrer og mikronæringsstoffer kan bli mindre optimal.
  • Næringen møter kritikk for høyt klimaavtrykk fra importert soya og landbruksråvarer.

Ved å utnytte mer norske marine ressurser – som marint restråstoff og nye arter som dyreplankton – kan vi komme nærmere laksens naturlige kosthold, samtidig som vi utnytter mer av ressursene vi allerede har i havet.

Marint restråstoff: Fra avfall til strategisk ressurs

Hva er marint restråstoff?

Marint restråstoff er alle de delene av fisken som tradisjonelt ikke går direkte til konsum:

  • Hoder, ryggbein, skinn, innmat
  • Avskjær fra filetproduksjon
  • Lever og rogn som ikke går til andre produkter

Store deler av dette brukes i dag, men fortsatt går betydelige volum tapt eller lavt utnyttet. Forskningsrådet anslår at krav om ilandføring av alt marint restråstoff fra norske fangster kan gi mellom 60 000 og 100 000 tonn fôrråstoff.

«Ilandføring av alt marint restråstoff fra fangster på norske kvoter vil være en betydelig ressurs. Potensialet er stort.»

Hvordan kan AI maksimere verdien av restråstoff?

For å gjøre marint restråstoff til en stabil, lønnsom og skalerbar fôrressurs, må vi løse flere praktiske utfordringer: logistikk, kvalitet, sporbarhet og optimal prosessering. Her kan AI og dataanalyse spille en nøkkelrolle.

Noen konkrete bruksområder:

  • Prognoser for volum og kvalitet
    Maskinlæringsmodeller kan bruke historiske fangstdata, sesongmønstre og værdata til å forutsi hvor mye restråstoff som vil være tilgjengelig, når og hvor. Dette gjør det mulig å planlegge produksjon og logistikk bedre.

  • Optimal rute- og lagerplanlegging
    AI-baserte optimeringsverktøy kan foreslå beste kombinasjon av ilandføringshavner, transport og lagring for å minimere svinn og kostnader, og samtidig sikre høy råvarekvalitet.

  • Kvalitetskontroll i sanntid
    Bildeanalyse og sensorteknologi kombinert med AI kan overvåke kvalitet (f.eks. oksidasjon, ferskhet, kontaminanter) i restråstoffstrømmen, og automatisk styre råstoff inn i riktig prosess (olje, protein, spesialingredienser).

  • Dynamiske fôrresepter
    Ved å koble data om råvarekvalitet og -tilgjengelighet med fiskehelse- og vekstdata fra merdene, kan AI foreslå til enhver tid optimale fôrblandinger som utnytter mest mulig norsk marint råstoff uten å kompromittere ytelse.

Resultatet er en mer forutsigbar, datadrevet industri som kan utnytte restråstoff langt bedre enn i dag.

Dyreplankton og nye marine råvarer: Fremtidens laksefôr

Dyreplankton som ny fôrkilde

Rapporten peker spesielt på dyreplankton som en mulig ny, storskala fôrkilde. Dette er organismer som krill og kopepoder på lavt trofisk nivå, rike på:

  • Marint protein med høy biologisk verdi
  • Omega-3-fettsyrer (EPA/DHA)
  • Vitaminer, mineraler og bioaktive stoffer

For laksen er dette langt nærmere et naturlig kosthold enn mange av dagens vegetabilske råvarer. Samtidig er det strenge krav til økosystempåvirkning, høstingsregulering og dokumentasjon for å unngå overbeskatning.

AI som verktøy for bærekraftig uttak

For å ta i bruk dyreplankton og andre nye marine ressurser på en forsvarlig måte, trengs avansert økosystemovervåking. Her kan AI bidra på flere nivåer:

  • Analyse av ekkolodd- og sensordata
    AI-modeller kan tolke store datasett fra forskningsfartøy og kommersielle fartøy for å estimere biomasse, vandringsmønstre og bestandsutvikling for plankton.

  • Scenario-modellering
    Digitale økosystemmodeller kan simulere hvordan ulike uttaksnivåer påvirker næringskjeden over tid – og gi myndigheter og næring bedre beslutningsgrunnlag.

  • Automatisert rapportering og sporbarhet
    Med sensorer, GPS-data og blokkjede-/database-løsninger kan AI bidra til løpende sporbarhet fra fangst til fôrfabrikk, og automatisk generere dokumentasjon på bærekraft og klimaavtrykk.

Slik kan AI bli en nøkkel for å balansere utnyttelse og vern, slik at nye marine råvarer faktisk styrker – og ikke svekker – havets økosystemer.

20 tiltak – og hva de betyr i praksis for havbruk og fôrindustri

Forskningsrådets rapport foreslår 20 konkrete tiltak for å løfte norskandelen i fôret. Mange av dem griper direkte inn i hvordan vi utvikler, tester og produserer nytt fiskefôr.

Nedenfor er noen sentrale hovedområder – og hvordan de kan kobles til AI for norsk havbruk.

1. Bedre rammeverk for bærekraft og klima

Tiltakene omfatter blant annet:

  • Videreutvikling av bærekraftsrammeverk for beslutningstakere
  • Krav om klimaavtrykk på alle importerte fôrråvarer
  • Årlig ressursregnskap fra fôrprodusenter
  • Livsløpsanalyser (LCA) av nye fôrråvarer i norsk kontekst

Her er det stort potensial for datadrevne løsninger:

  • AI kan automatisere innsamling og sammenstilling av data langs hele verdikjeden, slik at klima- og ressursregnskap blir mer presise og mindre ressurskrevende.
  • Avanserte analyseverktøy kan sammenligne klima- og naturavtrykk fra ulike fôrstrategier og foreslå forbedringer.

2. Industribygging og piloter for nye råvarer

Rapporten foreslår blant annet å:

  • Etablere et koordinert og styrket piloteringsløp for nye fôrråvarer
  • Lage en helhetlig industripakke for investering i norsk produksjonskapasitet
  • Støtte industrielle symbioser og klynger rundt nye fôrråvarer

For bedrifter som vil ta posisjon, betyr dette:

  • Gode muligheter for offentlig medfinansiering av pilotprosjekter.
  • Behov for klare, datadrevne business case – der AI kan bidra til å modellere økonomi, risiko og miljøeffekter.

I slike piloter kan blant annet AI-baserte beslutningsstøttesystemer teste ulike kombinasjoner av råvarer, prosessering og logistikk for å finne optimale løsninger før storstilt investering.

3. Nytt fiskefôr av dyreplankton og bedre utnyttelse av biprodukter

Blant tiltakene finner vi:

  • Målrettede virkemidler for utvikling av fiskefôr av dyreplankton
  • Regelverksendringer for trygg bruk av nye råvarer og bedre utnyttelse av animalske biprodukter
  • Systematisk klassifisering og overvåking av kritiske mikroingredienser

Her kan AI bidra ved å:

  • Modellere hvordan nye ingredienser påvirker tilvekst, fôrfaktor, fiskehelse og filet-kvalitet, basert på store datasett fra merdene.
  • Oppdage tidlig signaler på mangel på mikronæringsstoffer gjennom analyse av helsedata, dødelighet og atferd.

Dette gir både fôrprodusent og oppdretter et datadrevet grunnlag for å skalere nye råvarer raskere og tryggere.

4. Korn, grovfôr og samspill med jordbruket

Selv om fokus her er laksefôr, peker tiltakene også på:

  • Reduksjon av lystgassutslipp fra norsk kornproduksjon
  • Stimulering til bedre kornmiks og -kvalitet
  • Differensiert betaling for høy grovfôrandel til melkekyr

Disse tiltakene handler om ressurseffektivitet i hele matsystemet. Jo mer klimavennlig og effektivt vi produserer plantebaserte råvarer, jo bedre totalregnskap får vi også for havbruket.

AI kan støtte dette ved å:

  • Optimalisere gjødslings- og dyrkingsstrategier i kornproduksjon (presisjonsjordbruk).
  • Modellere hvordan endringer i jordbruket påvirker tilbud, pris og klimaavtrykk på råvarer inn til fôrfabrikkene.

AI-drevne fôrløsninger: Fra råvare til merd

For at 25 prosent norskandel i laksefôr innen 2034 skal bli mer enn et politisk mål, må hver enkelt oppdretter og fôrprodusent tenke nytt om hvordan fôr utvikles, produseres og brukes.

Fôroptimalisering i sanntid

I vår temaserie om AI for Norsk Havbruk har vi flere ganger vært inne på hvordan sensorer og AI kan revolusjonere fôringsstrategien i merden. Når vi samtidig endrer fôrsammensetningen, blir dette enda viktigere.

Konkret kan AI brukes til å:

  • Justere fôringsmengde og -frekvens i sanntid basert på fiskeatferd, temperatur og oksygennivå.
  • Sammenligne ytelse (tilvekst, fôrkvalitet, helse) mellom ulike fôrtyper og råvareandeler.
  • Identifisere hvilke fôrresepter med høy norskandel som faktisk gir best økonomi og fiskehelse.

Beslutningsstøtte for innkjøp og fôrstrategi

Oppdrettere står allerede i spenningsfeltet mellom pris, tilgjengelighet, kundekrav og bærekraft når de velger fôr. Når nye norske råvarer, marint restråstoff og dyreplankton fases inn, blir bildet enda mer komplekst.

AI-baserte beslutningsstøttesystemer kan:

  • Simulere hvordan ulike fôrstrategier påvirker kostnad per kg slaktet fisk, klimaavtrykk og risiko.
  • Gi forslag til optimale fôrkontrakter og miks av leverandører.
  • Sørge for at bedriften når interne mål for norskandel, klima og bærekraft – uten å miste lønnsomhet.

Hva betyr dette for deg som jobber i havbruk i dag?

Enten du er oppdretter, jobber i fôrindustrien, eller utvikler teknologi til havbruksnæringen, gir de 20 tiltakene og målet om 25 prosent norskandel noen klare signaler:

  • Norsk råvarekompetanse blir konkurransefortrinn. Kunnskap om marint restråstoff, dyreplankton og andre norske råvarer vil bli stadig mer verdifull.
  • Data- og AI-kompetanse blir kritisk infrastruktur. De som klarer å samle, strukturere og utnytte data i hele fôr- og produksjonskjeden, vil ligge foran.
  • Samarbeid blir avgjørende. Fôrprodusenter, oppdrettere, fiskeflåten, forskningsmiljøer og teknologiselskaper må spille hverandre gode for å realisere potensialet i de nye råvarene.

For teknologiselskaper og AI-miljøer åpner dette et stort rom for nye løsninger innen fôroptimalisering, ressursregnskap, økosystemmodellering, logistikk og kvalitetskontroll.

Konklusjon: Veien mot mer norsk og mer intelligent laksefôr

Innen 2034 skal én av fire fôringredienser i norsk laksefôr være norskprodusert. Det er et ambisiøst mål som krever industribygging, politiske grep og teknologisk innovasjon. Marint restråstoff og nye marine råvarer som dyreplankton peker seg ut som sentrale brikker – både for å øke norskandelen og for å bringe laksens kosthold nærmere det naturlige.

Samtidig er det lite realistisk å nå dette målet uten å bruke AI og data til å styre en mer kompleks verdikjede: fra fangst og ilandføring via prosessering og fôrproduksjon, til fôring og vekst i merdene. Bærekraftig oppdrett blir ikke bare et spørsmål om hvilke råvarer vi bruker, men om hvor presist, transparent og datadrevet vi klarer å utnytte dem.

For deg som vil ligge i forkant i norsk havbruk, er spørsmålet derfor ikke om du skal ta i bruk AI i arbeidet med fôr og bærekraft – men hvordan og hvor raskt. Neste steg kan være å kartlegge egne data, egne fôrstrategier og egne mål for norskandel, og vurdere hvilke AI-løsninger som kan gi størst effekt på kort og lang sikt.