Norsk laksefôr skal bli mer norsk. Slik kan marint restråstoff og AI-drevet fôroptimalisering gjøre 25 % norskandel innen 2034 til et reelt konkurransefortrinn.
Norskandelen i laksefôr skal opp – og AI blir nøkkelen
Norsk havbruk står midt i et veiskille. Samtidig som verden roper etter mer sjømat med lavt klimaavtrykk, er rundt 90 prosent av fôrråvarene til norsk laks fortsatt importert og i stor grad vegetabilske. Regjeringens nye mål, støttet av Forskningsrådets rapport «På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep i 2026», er tydelig: Innen 2034 skal 25 prosent av råvarene i laksefôret være norskprodusert.
For oppdrettere, fôrprodusenter og teknologiselskaper betyr det én ting: En massiv omstilling – og en stor mulighet. I denne artikkelen ser vi på hvordan marint restråstoff og nye råvarer kan bli ryggraden i norsk laksefôr, og hvordan kunstig intelligens (AI) kan gjøre overgangen både lønnsom, sporbar og bærekraftig.
Denne posten er en del av serien «AI for Norsk Havbruk: Bærekraftig Oppdrett», og fokuserer spesielt på hvordan AI kan brukes til fôroptimalisering, ressursutnyttelse og industriell skalering av norske fôrråvarer.
Hvorfor norskandelen i laksefôr må opp
Lakseoppdrett har på få tiår blitt en av Norges viktigste eksportnæringer. Den veksten har vært mulig fordi fôrindustrien har sikret enorme volumer med råvarer fra hele verden, spesielt soya, hvete, mais og planteoljer.
Men denne modellen har tre store utfordringer:
-
Klimarisiko og avtrykk
Importerte råvarer gir høyt transportavtrykk og er ofte koblet til avskoging og arealkonflikter i andre land. -
Forsyningssikkerhet
Geopolitisk uro, ekstremvær, prisvolatilitet og handelsrestriksjoner gjør norsk lakseproduksjon sårbar når fôrbasen er global. -
Avstand til laksens naturlige kosthold
Laksen er naturlig en predator som spiser marine organismer. Overgangen til en «nesten vegetarisk diett» kan på sikt utfordre både fiskehelse, vekst og omdømme.
Ved å øke andelen norskproduserte, marine og sirkulære råvarer kan næringen:
- redusere klimaavtrykk per kilo produsert laks
- styrke norsk matberedskap og regional verdiskaping
- komme nærmere laksens naturlige kosthold
Og her kommer marint restråstoff og AI-drevet fôroptimalisering inn som to av de viktigste brikkene.
Marint restråstoff: Gull i avfallsstrømmen
I dag går store mengder restråstoff fra norske fiskerier fortsatt tapt – hoder, rygger, slo og trimmings som ikke landes eller utnyttes fullt ut.
Forskningsrådets rapport peker på at krav om ilandføring av alt marint restråstoff fra fangster på norske kvoter kan gi mellom 60 000 og 100 000 tonn nytt fôrråstoff i året. Det er et betydelig volum, og samtidig råvarer med høy næringsverdi for laks.
«Ilandføring av alt marint restråstoff fra fangster på norske kvoter vil være en betydelig ressurs. Potensialet er stort.» – Nils Vagstad
Slik kan restråstoff omdannes til høyverdig fôr
For å løfte restråstoff fra «biprodukt» til «strategisk råvare» trengs både teknologi og koordinering:
- Logistikk og sporing: Fiskeindustri, hvitfiskflåte og prosessindustri må kobles tettere sammen, med forutsigbare leveranser og kvalitet.
- Industriell prosessering: Moderne anlegg for ensilasje, tørking, olje- og proteinekstraksjon må bygges og skaleres langs kysten.
- Kvalitetskontroll: Stabil kvalitet, trygghet og riktig næringsprofil er avgjørende for at fôrprodusenter kan ta råvarene inn i reseptene.
Her kan AI og datadrevne løsninger gjøre en stor forskjell:
- Prediksjonsmodeller kan forutse tilgang på restråstoff basert på fangstdata, sesongmønstre og vær, slik at industri og logistikk kan planlegges bedre.
- Sensorsystemer og bildeanalyse kan klassifisere råstoffkvalitet i sanntid og styre det inn til riktig bruk (humant konsum vs. fôr vs. energi).
- Optimaliseringsalgoritmer kan beregne beste kombinasjon av råvarer (restråstoff, plantebasert, nye ingredienser) for å nå bestemte mål for pris, vekst og klimaavtrykk.
Nye marine råvarer: Fra dyreplankton til mikroingredienser
Rapporten løfter spesielt frem marine ressurser på lavere trofisk nivå, som i dag i liten grad utnyttes, som en nøkkel til mer bærekraftig laksefôr. Dyreplankton trekkes frem som et eksempel.
Dyreplankton som fôrkilde
Dyreplankton ligger nærmere laksens naturlige kosthold enn mange plantebaserte råvarer, og kan gi:
- høykvalitets protein
- gunstig fettsyreprofil
- bioaktive stoffer som kan styrke helse og robusthet
Utfordringen er å utvikle effektive høste-, dyrkings- og prosesseringsmetoder som både er skalerbare og bærekraftige. Her er det behov for:
- pilotanlegg
- industriell oppskalering
- grundige livsløpsanalyser i norsk kontekst
AI som motor i utvikling av nye råvarer
For nye fôrråvarer – enten det er dyreplankton, fermenterte råvarer eller nye kilder til mikronæringsstoffer – kan AI bidra i hele verdikjeden:
-
Screening av råvarer
Maskinlæringsmodeller kan analysere store mengder data om næringsinnhold, fordøyelighet og effekter på fiskehelse, og raskere identifisere de mest lovende kandidatene. -
Fôrresept-design
Med mange nye ingredienser øker kompleksiteten dramatisk. AI-baserte optimaliseringsverktøy kan ta hensyn til:- vekst og fôrfaktor
- fiskehelse og velferd
- pris og tilgangen på råvarer
- klimaavtrykk og ressursutnyttelse
-
Simulering og risikoredusering
Digitale tvillinger av oppdrettsanlegg kan brukes til å simulere hvordan nye fôrtyper vil påvirke tilvekst, miljøparametere og økonomi før fullskala innføring.
Dette er ikke science fiction – det er teknologi som allerede er i bruk i andre bransjer, og som nå raskt beveger seg inn i norsk havbruk.
De 20 tiltakene – hva betyr de i praksis for næringen?
Forskningsrådets 20 foreslåtte tiltak favner bredt, fra klimaavtrykk og regelverk til energibruk, jordbruksproduksjon og beredskap. For oppdretts- og fôraktører er noen særlig relevante å merke seg:
1. Ilandføring, ressursregnskap og sporbarhet
- Krav om ilandføring av alt marint restråstoff vil øke råvaretilgangen betydelig.
- Årlige ressursregnskap for fôrprodusenter og krav om klimainformasjon for alle importerte råvarer vil gi økt transparens.
AI kan her brukes til å bygge helhetlige datasystemer som:
- kobler fangstdata, logistikkløsninger og produksjonsdata i sanntid
- beregner klimaavtrykk og ressursutnyttelse per fôrparti
- dokumenterer bærekraft overfor både myndigheter og kunder
2. Industripakker og klynger for nye fôrråvarer
Rapporten foreslår en helhetlig industripakke og støtte til industrielle klynger knyttet til nye fôrråvarer. For teknologiselskaper og AI-aktører åpner dette for:
- samarbeid med fôrprodusenter og prosessindustri om datainfrastruktur
- utvikling av beslutningsstøtteverktøy for investeringer og produksjonsplanlegging
- piloteringsprosjekter der nye råvarer testes ut i kommersiell skala med tett datainnsamling
3. Forskningstillatelser og kommersiell uttesting
Bruken av særtilatelser til forskningsformål skal i større grad rettes mot uttasting av nye fôrråvarer i kommersiell skala. For oppdrettere betyr det en mulighet til å:
- teste nye fôrresepter på utvalgte lokaliteter
- bruke AI-basert helsemonitorering (kamera, sensorikk, maskinsyn) til å måle effekt på atferd, appetitt og velferd
- automatisere datainnsamling om tilvekst, dødelighet og fôrutnyttelse
Når slike data kobles over mange lokaliteter, kan modellene raskt forbedres og redusere risiko ved innfasing av nye norske råvarer.
4. Korn, soya og grovfôr – helhetlig blikk på matsystemet
Flere tiltak (redusert lystgass fra korn, høyere referansepris på soya, bedre grovfôranalyser) retter seg mot jordbruket. Budskapet er tydelig: havbruk og jordbruk må sees i sammenheng.
For aktører som jobber med AI i havbruk, åpner dette for nye typer samarbeid:
- felles dataplattformer som viser arealbruk, utslipp og ressursstrømmer på tvers av blå og grønn sektor
- modellering av nasjonal matberedskap, der man simulerer hvordan endringer i fôrtilgang påvirker både melkeproduksjon og lakseproduksjon
Hvordan oppdrettere kan bruke AI til å ta ut potensialet
For deg som driver oppdrett, handler dette ikke bare om politikk og strategi – men om konkrete beslutninger de neste årene. Her er noen praktiske måter å ta i bruk AI for å ligge i front når norskandelen i fôret skal opp.
1. AI-basert fôroptimalisering på lokalitetsnivå
I stedet for én «standardresept» for hele selskapet, kan AI-modeller lære hva som fungerer best på hver lokalitet, gitt:
- temperatur og lokale miljøforhold
- fiskestørrelse og genetikk
- fôrtype og råvarekombinasjoner
Resultat: Bedre fôrfaktor, lavere utslipp av næringssalter, og mer data om hvordan nye norske råvarer faktisk fungerer i praksis.
2. Helsemonitorering knyttet til fôr
Med kamera, sensorikk og maskinsyn kan du:
- oppdage endringer i fiskeatferd ved bytte av fôr (for eksempel mindre appetitt eller stressatferd)
- koble helsedata (sår, gjellehelse, dødelighet) til ulike fôrpartier og råvareprofiler
- tidlig justere både fôring og miljøtiltak når noe ikke fungerer optimalt
Dette gjør innfasing av nye marine råvarer tryggere og mer kontrollerbar.
3. Datadrevet dialog med fôrleverandør
Når du har gode datasett fra anleggene, blir dialogen med fôrleverandøren mer strategisk:
- du kan vise hvordan ulike fôrpartier faktisk presterer på din lokalitet
- dere kan sammen teste nye norske råvarekombinasjoner og raskt evaluere resultatene
- fôrstrategi kan knyttes tettere til selskapets bærekrafts- og klimamål
På denne måten blir du en aktiv partner i utviklingen av fremtidens laksefôr – ikke bare en mottaker av ferdige reseptendringer.
Veien videre: Fra ambisjon til konkurransefortrinn
Målet om 25 prosent norskandel i laksefôret innen 2034 er ambisiøst, men realistisk – gitt at næringen tar i bruk både nye råvarer og nye verktøy. Marint restråstoff, dyreplankton og bedre utnyttelse av animalske biprodukter kan gi et kraftig løft, men uten datadrevet styring vil potensialet bli halvutnyttet.
AI gir norske aktører muligheten til å:
- dokumentere lavere klimaavtrykk og bedre ressursutnyttelse
- redusere risiko ved innfasing av nye norske fôrråvarer
- skape nye verdikjeder og arbeidsplasser langs kysten
Norsk havbruk har tidligere vist at næringen kan skalere raskt når teknologi, kapital og politisk vilje trekker i samme retning. Nå står vi foran neste kapittel: AI-drevet, sirkulær og norskbasert fôrproduksjon.
Spørsmålet er ikke om omstillingen kommer, men hvem som tar ledelsen. Hvordan vil du og din virksomhet bruke data og kunstig intelligens til å gjøre norskandelen i laksefôret til et faktisk konkurransefortrinn – ikke bare et politisk mål?