Sju nye forskningstillatelser i nord gir unik mulighet til å utvikle og teste AI-løsninger for bærekraftig oppdrett, fra fiskevelferd til fôroptimalisering.
Forskningstillatelser i nord – nøkkelen til AI-drevet, bærekraftig oppdrett
Når sju nye forskningstillatelser for havbruk i nord nå er på plass hos Havbruksstasjonen i Tromsø, drevet av BlueFusion, handler det om langt mer enn flere merder og mer biomasse. Dette er en strategisk mulighet til å utvikle neste generasjon AI-løsninger for norsk havbruk – direkte i fullskala, under de samme forholdene som den kommersielle produksjonen.
I denne artikkelen ser vi på hva denne avtalen faktisk betyr for næringen, hvordan den kan akselerere bærekraftig oppdrett og hvorfor slike forskningslokaliteter er helt avgjørende for å lykkes med kunstig intelligens innen fiskevelferd, fôring, miljøovervåking og produksjonsplanlegging.
Artikkelen er en del av serien «AI for Norsk Havbruk: Bærekraftig Oppdrett», og er spesielt relevant for oppdrettsselskap, teknologileverandører, forskere og beslutningstakere som vil bruke data og AI til å skape lønnsom og ansvarlig vekst i havbruket.
Hva innebærer avtalen mellom Havbruksstasjonen og BlueFusion?
Havbruksstasjonen i Tromsø har fått tildelt sju forskningstillatelser for havbruk i nord, med en varighet på 15 år og et samlet omfang på 5460 tonn biomasse. Driften av disse tillatelsene er lagt ut på anbud, og det er BlueFusion AS som har vunnet oppdraget.
BlueFusion er et partnerskap mellom de nordnorske, familieeide havbruksselskapene Salaks og Kleiva fiskefarm. Med røtter i henholdsvis Salangen og Ibestad representerer de en tung, lokal operativ kompetanse i nord.
Avtalen gir:
- Tilgang til kommersielle lokaliteter og merder for forskningsprosjekter
- Langsiktighet (15 år) som muliggjør langsiktige AI- og teknologiinvesteringer
- Rammer for forskningsaktivitet innen blant annet fiskevelferd, lakselus, fôr, teknologi og miljøpåvirkning
UiT og Nofima står for forskningsaktiviteten, mens Havbruksstasjonen og BlueFusion sikrer drift og praktisk gjennomføring. Resultatet er en kraftfull kombinasjon av forskning, operativ erfaring og teknologiutvikling.
«Forskningen blir mer relevant og overføringsverdien til næringen enda større» – dette er kjernen i hvorfor slike tillatelser er så viktige for AI-utvikling i havbruk.
Hvorfor forskningstillatelser er kritisk for AI i havbruk
AI-løsninger for havbruk står og faller på én ting: gode og relevante data. Det er her forskningstillatelser som de i Tromsø blir helt avgjørende.
1. Realistiske data fra virkelige driftsforhold
For å trene robuste AI-modeller trenger man data som speiler reell drift:
- Variasjon i vær, strøm og temperatur
- Faktisk forekomst av lakselus, sykdom og stress
- Uforutsigbare forhold knyttet til teknologi, logistikk og operasjoner
Slike data kan ikke fullt ut simuleres i lukkede forsøksanlegg. Når forskning skjer i kommersielle merder, kan algoritmer for eksempel lære:
- Hvordan fiskens svømmemønster endres før sykdomsutbrudd
- Hvordan fôrspising varierer med lys, temperatur og strøm
- Hvordan lusenivåer utvikler seg i samspill med miljødata og driftstiltak
Dette er grunnlaget for presis AI-basert varsling, beslutningsstøtte og optimalisering.
2. Skalerbare testarenaer for ny teknologi
Forskningstillatelser med 5460 tonn biomasse utgjør en fullskala testarena. Det er avgjørende for å:
- Kalibrere og validere kamerabaserte løsninger for fisketelling og lusdeteksjon
- Teste sensorplattformer for oksygen, temperatur, strøm og miljøkjemi
- Utvikle digitale tvillinger av anlegg for simulering og planlegging
Dermed kan man gå fra lovende prototyper til dokumentert effekt i stor skala, noe både oppdrettere, myndigheter og teknologiaktører etterspør.
3. Tett kobling mellom fagmiljøer og drift
Med UiT, Nofima, Havbruksstasjonen og BlueFusion på lag får man:
- Forskere som forstår datakvalitet, forsøksdesign og analyse
- Oppdrettere som forstår driftsutfordringer, risiko og praktiske begrensninger
- Felles prosjekter som leverer resultater som faktisk kan tas i bruk i næringen
For AI-prosjekter betyr dette kortere vei fra algoritme til anvendelse.
Konkrete muligheter: AI i fiskevelferd, lus, fôr og miljø
Forskningstillatelsene i nord skal brukes til et bredt spekter av tema. Her er hvordan AI for norsk havbruk kan løfte hvert av dem.
AI og fiskevelferd: Tidlig varsling og kontinuerlig overvåking
Fiskevelferd er både et etisk ansvar og en direkte driver for lønnsomhet. Med flerårige forskningstillatelser kan man bygge opp kontinuerlige datasett for atferd, helse og miljø.
Mulige AI-anvendelser:
- Atferdsanalyse i sanntid via kamera og maskinsyn for å oppdage stress, avvikende svømmemønster eller aggresjon
- Automatisk dødfisktelling og klassifisering for raskere respons og bedre årsaksanalyse
- Prediktive modeller som varsler økt risiko for sulting, skader eller sykdom, basert på historiske mønstre
For oppdrettere betyr dette mer presise beslutninger om:
- Når man skal justere tetthet eller endre lysregime
- Når man bør iverksette ekstra helsesjekk eller tiltak
Lakselus: Fra reaktiv behandling til prediktiv styring
Lakselus er fortsatt en av de største utfordringene for norsk havbruk. Med forskningstillatelser i nord kan man teste AI-løsninger for:
- Automatisk telling og klassifisering av lakselus på individnivå via undervannskamera
- Prediktive lusmodeller som kobler miljødata (temperatur, strøm, salinitet) med smittepress og tidligere utbrudd
- Optimalisering av lusestrategi, der AI foreslår beste kombinasjon av behandlingstidspunkt, metode og forebyggende tiltak
Målet er å gå fra reaktiv bekjempelse til datadrevet, forebyggende håndtering – med lavere belastning på fisken og mindre miljøpåvirkning.
Fôroptimalisering: Mer vekst, mindre spill
Fôr er den klart største kostnadsposten i oppdrett. Små forbedringer i fôrutnyttelse kan gi store økonomiske og miljømessige gevinster.
Med storskala forskningstillatelser kan man:
- Teste ulike fôrtyper og fôrstrategier under realistiske forhold
- Samle data om vekst, fôrforbruk, appetitt og miljøparametere
- Trene AI-modeller som i sanntid anbefaler optimal fôrmengde basert på
- strøm og temperatur
- fiskeaktivitet (kamera / sonar)
- historiske vekstdata
Dette gir grunnlag for AI-baserte fôringssystemer som reduserer fôrspill, forbedrer tilvekst og styrker bærekraften.
Miljøovervåking: Datadrevet dokumentasjon av fotavtrykk
Samfunnsaksept og reguleringer gjør at miljøpåvirkning er et helt sentralt tema for videre vekst i havbruket.
Forskningstillatelsene muliggjør:
- Tett instrumentering av lokalitetene med sensorer for oksygen, temperatur, strøm og partikler
- AI-modeller som kan
- oppdage avvik i miljøtilstand tidlig
- skille mellom naturlig variasjon og påvirkning fra anlegget
- simulere effekten av ulike produksjonsstrategier
Resultatet er bedre grunnlag for bærekraftsrapportering, dialog med forvaltning og lokalbefolkning, og ikke minst en mer presis styring av driften.
Hvordan kan næringen utnytte denne muligheten i praksis?
For at forskningstillatelsene i nord skal bli en reell motor for AI i bærekraftig oppdrett, må næringen aktivt koble seg på. Her er noen konkrete steg for ulike aktører.
For oppdrettsselskap
- Identifiser egne problemstillinger der AI kan gjøre størst forskjell (fôr, lus, velferd, logistikk)
- Ta kontakt med relevante fagmiljøer og aktører som jobber i og rundt de nye forskningstillatelsene
- Bli med i piloter og samarbeidsprosjekter der egne data kan kombineres med forskningsdata
- Sørg for gode rutiner for datakvalitet og datadeling, inkludert sensorkalibrering og standardiserte formater
For teknologiselskaper og startups
- Bruk forskningstillatelsene som test- og demonstrasjonsarena for sensorer, plattformer og AI-løsninger
- Design løsninger som kan integreres i eksisterende driftssystemer hos oppdretter
- Samarbeid tett med forskere for å få solid dokumentasjon på effekt og nøyaktighet
For forskningsmiljøer og studenter
- Legg bachelor-, master- og doktorgradsprosjekter til reelle driftsmiljø gjennom tilgang til data fra forskningstillatelsene
- Jobb tverrfaglig: kombiner biologi, teknologi, data science og økonomi
- Fokuser på prosjekter som gir konkrete beslutningsstøtteverktøy, ikke bare analyser i etterkant
Nord-Norge som spydspiss for AI i havbruk
At disse forskningstillatelsene er plassert i nord, er ingen tilfeldighet. Oppdrett i Nord-Norge kjennetegnes av:
- Krevende klimatiske forhold
- Lange avstander og krevende logistikk
- Høy andel av den nasjonale lakseproduksjonen
Dette gjør regionen ideell som testlaboratorium for robuste AI-løsninger som tåler reell kompleksitet. Lykkes man med bærekraftig, effektiv og AI-støttet drift i nord, har man løsninger som kan skaleres til resten av landet – og videre internasjonalt.
I tillegg gir partnerskapet mellom familieeide nordnorske selskaper, en sterk forskningsstasjon og tunge fagmiljøer en modell for hvordan næring og forskning kan samarbeide langsiktig og strategisk.
Veien videre: Fra data til konkurransefortrinn
De sju forskningstillatelsene i nord representerer langt mer enn biomasse og produksjonskapasitet. De er en plattform for data, innovasjon og kunstig intelligens i norsk havbruk.
For å hente ut hele potensialet må næringen:
- Tenke data og AI inn i alle nye forskningsprosjekter
- Sikre standarder for datainnsamling og deling mellom aktører
- Prioritere prosjekter som gir tydelige gevinster i både økonomi, fiskevelferd og miljø
I serien «AI for Norsk Havbruk: Bærekraftig Oppdrett» er dette et viktig kapittel: overgangen fra småskalaforsøk til fullskala, datadrevet havbruk.
Neste steg er opp til næringen selv: Vil man være en passiv mottaker av ferdigutviklet teknologi, eller en aktiv partner i å forme fremtidens AI-løsninger?
For de som ønsker å ligge i front, er budskapet klart:
Koble dere på forskningsarenaene i nord nå – det er her neste generasjon bærekraftig, AI-drevet havbruk blir utviklet.